plages du med hodepine?
Spenningshodepine
Den hyppigste formen for hodepine er spenningshodepine
Spenningshodepine kalles også for tensjonshodpine, stresshodepine og «vanlig» hodepine. Som regel er dette en hodepine som er på begge sider av hodet, og kan ofte beskrives som et trangt bånd rundt hodet. Smerten beskrives ofte som diffust pressende og trykkende, og øker ofte utover dagen. Noen kan i tillegg ha smerter når man trykker på muskulatur i hodebunn og nakke- og skuldermuskulatur. Smerten øker ikke ved fysisk aktivitet. Ofte kan spenningshodepine være forårsaket av stress, uro, angst eller dårlig søvn. En arbeidssituasjon med mye muskelspenninger kan også gi spenningshodepine.
Migrene
Migreneanfall gir kraftige smerter eller pulserende følelser på en side av hodet. Det medfølger ofte kvalme, oppkast og overfølsomhet mot lys og lyder. Anfallene kan være så alvorlige at man blir sengeliggende i flere timer eller opp til flere dager. Noen som har migrene opplever det som kalles aura, det vil si tidlige symptomer som lysglimt, hull i synsfeltet (skotomer), sikksakk mønstre osv. Noen få opplever lammelser i deler av kroppen som en del av aura. Medisiner kan hjelpe forebyggende og ved akutt behandling av migrene.
Symptomer
Migrene kan ofte begynne i barndommen, ungdomstiden eller som ung voksen. Migrener kan utarte seg i fire stadier, men ikke alle opplever alle stadier.
1. Prodrom: en til to dager før migrenen, kan man merke forstoppelse, humørsvingninger, matsug, stiv nakke, øket tørst og vannlating, øket gjesping.
2. Aura: kan forekomme før og under migrenen. De fleste som har migrene har ikke aura. Aura er antagligvis forstyrrete signaler fra hjernebarken forårsaket av forbigående redusert blodtilførsel eller andre problemer med blodkar i hjernebarken. Aura er stort sett visuelle forstyrrelser, men de kan også involvere motorikk, språk, følelser i kroppen, og svake muskler. Aura kan vare i 20-60 minutter og arte seg som lysglimt, synstap, følelsen av å bli stukket av nåler i armer eller ben, nummenhet i ansiktet eller en side av kroppen, vanskeligheter med å snakke, ukontrollerbare bevegelser, eller man kan høre lyder eller musikk som ikke er der.
3. Hodepine: migreneanfall kan vare fra 4-72 timer hvis det ikke behandles med medisiner. Noen får et migreneanfall i uken, andre en gang i året. Man kjenner ofte smerte på en side eller av og til begge sider av hodet, smerten er ofte pulserende eller bankende og man har en overfølsomhet for lys og lyder. Av og til kan det å bli berørt eller smake og lukte ting også være ubehagelig. Mange med migreneanfall får kvalme, oppkast og uklart syn, i tillegg til å være svimmel og til og med besvime.
4. Postdrome: kommer etter migrenen, og noen føler seg trette og helt utslått, mens andre føler seg veldig opplagte og fornøyde. I rundt 24 timer kan man også oppleve forvirring, humørsvingninger, svakhet og følsomhet for lys og lyd.
Hodepine eller migrene?
Mange er ikke sikre på om det de opplever kan være migrene eller hodepine. Buckley Poole forteller at du via en enkel test med stor sannsynlighet kan avdekke dette.
For å avgjøre om din hodepine kan være migrene, kan du stille deg selv tre enkle spørsmål. Vi kaller dem PIN-koden:
- P- Photophobia: blir du ømfintlig for lys under hodepine?
- I- Indisposed: fører hodepinen til at du har vært borte fra jobb eller har vært indisponert en dag eller mer, de siste tre månedene
- N- Nausea: blir du kvalm eller uvel når du har hodepine?
Dersom du svarer ja på to av tre spørsmål, er det 93 % sannsynlighet for at du har migrene. Dersom svaret er ja på alle tre spørsmålene, er det 98 % sannsynlighet for migrene.
Buckley Poole mener denne PIN-koden kan brukes som en pekepinn, men det er imidlertid viktig å få stilt riktig diagnose, og dersom du mistenker at du har migrene, bør du snakke med legen din om det, oppfordrer hun. Mange med migrene går ikke til lege fordi de tror de har en vanlig hodepine og at dette er normalt. Migrene er derfor ofte underdiagnostisert og underbehandlet.
Hva er hodepine?
Svært mange opplever å ha vondt i hodet og øvre del av nakken i løpet av livet. Listen over hva hodepine kan skyldes er lang og noen engster seg for at det er en alvorlig årsak til hodepinen. Særlig frykt for hjernesvulst er utbredt, men hjernesvulst som årsak til hodepine er veldig sjelden. Hodepinen er som oftest ufarlig og man finner ingen underliggende sykdom. Er man mye plaget med hodepine, kan det være lurt å bli vurdert av lege, for å kunne få satt i gang lindrende behandling og utelukke underliggende sykdom. Generelt kan man si at ved hodepine som man ikke har en forklaring på og hodepine som blir verre, samt ved akutt innsettende hodepiner, bør man få en vurdering av en lege.
Hodepine deles opp i ulike inndelinger
- Primær hodepine
Ved de primær hodepine kan man ikke påvise underliggende sykdom.
Spenningshodeping og migrene er primære hodepineformer og begge er relativt vanlige. - Sekundær hodepine
Ved en sekundær hodepine kan påvise underliggende sykdom. Bihulebetennelse, lav blodprosent og hjernesvulst er eksempler på sekundære
hodepineformer.
Forekomst
- 8 av 10 personer har hatt hodepine i løpet av det siste året
- Ca 5% angir å ha hodepine en eller flere ganger i uken
- Blant barn har 40% hatt hodepine innen 7-årsalderen, innen 15-årsalderen 75%
Vurdering av hodepine
- Hos færre enn 1% av dem som søker allmennlege for hodepine, finner man en sykdom som er skyld i hodepinen
- Spenningshodepine er den dominerende årsaken til hodepine
Hva kan man gjøre for å unngå å få hodepine
Noen opplever at det er enkelte aktiviteter og vaner som gjør at de får hodepine. Slike utløsende faktorer kan også lettere sees ved føring av en hodepinekalender.
Noen vanlige triggere for hodepine er:
Stress
Uregelmessige måltider eller sult
For lite koffein for de som regelmessig inntar koffein, eller for mye koffein.
For mye, eller for lite søvn
Alkohol
Enkelte typer mat og drikke, som rødvin, lagret ost og pølser.
Andre hodepiner
Inndeling etter forløpsmønster skiller mellom kronisk, subakutt og akutt hodepine
Kronisk hodepine
- Migrene.
kommer i anfall og har perioder mellom uten smerter. Er ofte ledsaget av lyd- og lysskyhet, kan være pulserende, oftest på en side, og noen har nevrologiske symptomer før smertene kommer, som siden forsvinner. Usikker på om det kan være hodepine eller migrene? Dette er forskjellene på hodepine og migrene. - Klasehodepine.
er en nokså sjelden hodepine, rammer hyppigst menn. Klasehodepinen kommer nesten alltid på samme side og vil ofte vekke pasienten på natten. Kan også ha tåreflod, rennende nese og svetting i pannen på den siden smerten er. - Legemiddelutløst hodepine
kan komme etter hyppig bruk av smertestillende medikamenter, ofte tatt mot migrene eller spenningshodepine. Gir ofte daglige smerter. - Trigeminusnevralgi
Denne type hodepine gir smerter fra nerver i ansikt og hodebunn langs fremre del av hodet. Kommer i korte stikkende eller brennende anfall fra noen sekunder til et par minutter, kan utløses av berøring, kulde og bevegelser. - Cervikogen hodepine
Smerter som stråler fra strukturer i nakken og frem mot ansikt. Alltid ensidig og fra samme side. Kan utløses av nakkebevegelser eller trykk på nakkestrukturer. - Hodepine etter hodeskade
Kan komme innen få dager etter hodeskade, kan gå over innen cirka 8 uker, eller bli kronisk.
Subakutte hodepiner
Årsaker til hodepine som er mer subakutte er bihulebetennelse, influensa, tinningårebetennelse (hos eldre), høyt blodtrykk, medikamentbivirkninger, lav blodprosent, sykdommer i kroppen generelt og depresjon (særlig hos barn og eldre). Hjernesvulst kan også være årsak, selv om dette er en sjelden årsak til hodepine. Ved hjernesvulst kan man også ha nevrologiske symptomer, og hodepinen er ofte verst om morgenen, i liggende stilling og kan være ledsaget av kvalme, oppkast og svimmelhet.
Akutt innsettende hodepiner
Akutt innsettende og intens hodepine kan ha flere, farlige årsaker. Det kan også skyldes migrene og andre godartede hodepineformer, men må undersøkes av lege for å utelukke farlige tilstander.
Ved akutt hodepine, en uvanlig intens hodepine som når maksimal intensitet i løpet av minutter, bør man undersøkes av lege raskt, eventuelt ringe 113. Dersom man har hodepine og en eller flere av følgende, skal man vurderes av lege relativt raskt:
Gradvis økende, relativt nyoppstått hodepin
- Hodepine som forverres i liggende stilling og morgenhodepine
- Hodepine som utløses av press ved avføring, nysing eller hosting
- Hodepine som starter etter 50 års alder
- Nevrologiske symptomer som nummenhet, krafttap, talevansker, synstap, ustøhet med mer.
- Personlighetsforandringer
- Epileptiske anfall
- Vekttap
Det samme gjelder ved hodepine sammen med en eller flere av følgende: redusert almenntilstand, sløret bevsissthet, hudblødninger og nakkestivhet.
Dersom man er plaget av vedvarende eller stadig tilbakevendende hodepine, bør man også tilses av lege, som både kan utelukke alvorlig årsak, og sette i gang behandling som lindrer smerten. Legen kan noen ganger be pasienten om å føre en hodepinekalender.
Tekster er hentet fra: lommelegen.no / nhi.no – 20.11.2017